De ville ikke engang bli sett sammen med meg

Jeg heter Walter og er fra en liten landsby nær Wetzlar. Det bor 1000 mennesker der, og alle kjenner alle.

På slutten av 80-tallet fikk jeg vite om Scientology fordi jeg ville løse alle problemene mine. Jeg ble kjent som scientolog, måtte trekke meg tilbake fra stillingen min som politiker i kommunen, og fra da av ble jeg unngått av andre mennesker. Min skolevenn var også i politikken, og siden den gang ville han ikke ha mer kontakt med meg og så på meg med bare forakt. Det var den endelige konsekvensen av et vennskap som hadde eksistert siden ungdommen min. Og utelukkende fordi jeg var i Scientology, eller er scientolog, tok det slutt over natten.

For bekjente og venner var det ikke bra å bli sett i nærheten av meg eller offentlig i mitt nærvær. Individuelle samtaler med dem var helt normale, men når flere mennesker sto sammen, var det ikke «passende» å ha en scientolog iblant seg.

Det var noen ganger svært frustrerende fordi jeg var kjent som forretningseier i landsbyen. Dette er virksomheten min som jeg startet med faren min i 1975 – med en kapasitet på 15 tonn klesvask per dag. Jeg hadde omkring 80 ansatte og hadde hvert år det problemet at vi av uforklarlige grunner fikk kanselleringer av jobber som jeg ikke kunne forklare. Jeg måtte skaffe nye kunder igjen og igjen bare for å opprettholde vilkårene for arbeidsstyrken. Det hendte også at jeg ville ansette en arbeidsleder. Og hun sa: «Så flott at jeg fant en ny jobb. Jeg kommer innom på et bestemt tidspunkt.» På slutten av samtalene sa hun: «Jeg beklager. Jeg kan ikke komme. Jeg snakket med moren min», som jobber i byadministrasjonen, og hun sa at jeg var scientolog, og hun ville ikke la henne få en jobb hos meg. Og å få vite det er svært bittert, fordi du er et ærlig menneske og ønsker å gjøre ærlig arbeid. Og jeg ønsker ingen denne opplevelsen.