De ville ikke la sønnene våre være venner

Jeg heter Arnd og jeg har vært i Scientology i 36 år. Og jeg ble født i Krefeld. Jeg bor for tiden nær Frankfurt.

Sønnen min hadde en venn i barnehagen så vi ble kjent med denne andre familien, vi likte dem faktisk veldig godt, gjorde ting sammen med dem, dro steder, gikk ut og spiste, dro på utflukter – til dyrehagen, for eksempel. Og jeg fortalte dem at jeg faktisk er scientolog. Det førte til at de noen dager senere sa til oss at de ikke lenger ønsket noen kontakt med oss fordi vi er scientologer. Så det gjorde meg litt trist der og da fordi sønnen min ikke forsto det i det hele tatt. Så fortalte jeg ham sannheten. Jeg sa til ham: «Greit, hør her. Foreldrene hans vil ikke ha noe med oss å gjøre fordi vi har en annen religion.» Og da forsto han det litt, men i virkeligheten tror jeg ikke han forstår det den dag i dag. Fordi det rett og slett ikke er til å forstå.

Så, etter barnehagen, begynner barneskolen og vi lette etter en skole til sønnen vår. Vi hadde tre alternativer i Dietzenbach, ett var offentlig og to var private. Vi skaffet oss informasjon om dem og dro på informasjonskvelder. Og vi bestemte at Montessori-skolen i Dietzenbach ville passe best for ham. Det hørtes veldig lovende ut helt til vi fikk søknaden. Jeg leste skjemaet, så på kona mi og sa: «Det kan ikke være sant.» Der sto det at du ikke kan være sympatisør eller medlem av Scientology-kirken. Det var et sjokk for meg. Fordi – hva har det med barnet å gjøre? Sønnen min får ikke lov til å gå på skolen bare fordi jeg kanskje har lest en bok om Scientology? Det opplevde jeg som svært, svært, svært vidtrekkende og svært, svært, svært diskriminerende.