DEN MENNESKELIGE PRISEN
TYSKLAND

Hvorfor ble folk advart mot å ha kontakt med henne?

Først mistet Kirsten kontakten med medlemmer av sin egen familie. Så ble til og med skolevennene hennes kalt inn på rektors kontor og advart mot å omgås henne.

NAVN
KIRSTEN
YRKE
STUDENT OG IDRETTSUTØVER
Hjernevaskingen av en nasjon: saken om Scientology i Tyskland, av Peter Schulte

LES BOKEN.

I flere tiår har få temaer i Tyskland skapt mer kontrovers enn Scientology.

Det ble etterforsket. Debattert i parlamentet. Overvåket av etterretningstjenester. Gjenstand for advarsler fra myndighetene, rettssaker og utallige overskrifter.

Men bak alt dette fantes det en annen dokumentasjon – myndighetenes egen.

«PLUTSELIG HADDE JEG IKKE BESTEFORELDRE LENGER.»

– KIRSTEN

LES HELE
AVSKRIFTEN

Jeg heter Kirsten. Jeg bor i Tyskland.

Da jeg var liten, ble jeg introdusert til Scientology gjennom foreldrene mine. Faren min var fektetrener og så kom det i pressen at han var scientolog – at hele familien vår faktisk var scientologer, fordi jeg nettopp hadde blitt kjent med det. Og plutselig var det ganske sjokkerende fordi faren min ble angrepet. Vi hadde ingen støtte fra familie eller venner. Og jeg innså at foreldrene mine sto alene. I den forstand hadde jeg fra da av alltid en relativt splittet familie. Skaden som noe slikt forårsaker, er ganske enkelt at jeg plutselig ikke hadde besteforeldre lenger. Men de falt så dypt inn i denne fellen av svart propaganda at det ødela dette området og denne delen av familien.

Jeg drev mye med friidrettstrening og jeg hadde suksess med det. Og så oppsto situasjonen at vi skulle på treningsleir, og selvfølgelig ville jeg dele rom med venninnen min. Og kort tid før vi dro, kom treneren min bort til meg og fortalte meg at jeg ikke kunne dele rom med venninnen min fordi han hadde fått beskjed av foreldrene hennes om at jeg ikke kunne dele rom med datteren deres fordi jeg er scientolog. Og fra det tidspunktet følte jeg meg ikke lenger komfortabel i gruppen. Jeg fortsatte å trene en stund og hadde fortsatt sporten min, men jeg visste også hvor jeg sto, og at jeg egentlig ikke lenger hørte til der i samme grad.

Jeg sluttet på skolen, og kort tid etter kom vennene mine for å treffe meg. Og så sa de at de hadde blitt innkalt til rektors kontor og at rektoren hadde instruert dem om hvor farlig Scientology er og hvor farlig kontakten med meg er. De spurte meg om jeg ville gi en presentasjon om Scientology. Jeg sa: «Selvfølgelig. Jeg kjenner til det. Jeg gir en presentasjon, ikke noe problem.» Så sjekket de med religionslæreren sin. Hun sa nei, jeg kunne ikke gi en presentasjon om det. Det syntes jeg var interessant. Men det var ikke ønsket at noen med erfaring med emnet, og som har studert Scientology, og har vært scientolog i årevis, at denne personen skulle snakke og ganske enkelt svare direkte på spørsmålene. Og det ble spredd så mye frykt, og: «Du må passe deg så du ikke blir dratt inn i Scientology», at med en gang du sier: «Jeg er scientolog», går skoddene ned. Man kunne rett og slett ikke snakke med noen uten fordommer.

TUSEN TAKK.

Vennligst bekreft e-postadressen din. Vi har sendt en lenke til innboksen din.