Kontorene våre ble vandalisert

Jeg heter Anja. Jeg ble født i Nürnberg, så jeg er franker. Jeg fant Scientology i 1990 og giftet meg fire år senere og oppdro tre barn.

Jeg jobbet i en familiebedrift, vi holdt seminarer og profesjonell opplæring, og jeg opplevde først alvorlig diskriminering i 1991, da en stor artikkel ble publisert i Stern-magasinet. Etter det mistet vi mange klienter som da bare ville distansere seg fordi de ikke ville ha noe å gjøre med scientologer. Eller, jeg husker at vi hadde seminarer, vi booket seminarer på hoteller og for eksempel hadde vi et arrangement planlagt til klokken 20.00. Og jeg tror halvannen time før ringte hotellet oss og sa: «Å, vi har funnet ut at dere er scientologer. Vi leier ikke ut hotellrom til scientologer.» Så egentlig var planen å gjøre livet vårt vanskelig og i bunn og grunn knuse oss.

Jeg husker også at det var en månedslang kampanje fra Junge Union [politisk ungdomsorganisasjon]. Vi hadde firmaet vårt i en liten by og i landsbyene rundt holdt de da – om kveldene, i idrettshallene eller på skolene, paneldebatter mot oss, mot Scientology og firmaet vårt. Vanligvis deltok 500 til 800 mennesker. Vi spurte om vi kunne delta i panelet. De sa nei. Det var en hel månedslang kampanje mot – for å ta kundene våre fra oss eller rett og slett stenge firmaet.

En ting til som toppet det hele, var at på nyttårsdagen dro vi til kontorene våre, som lå i et industriområde, og det hadde vært innbrudd i hele kontorbygningen, og den var fullstendig vandalisert – virkelig helt bevisst. Det var dører som ikke hadde vært låst, som var sparket inn. Glassrutene var alle knust. Det lå papir overalt – alt var i kaos, virkelig rasert. Men de tok ingenting. Så kom politiet og registrerte alt. De sa: «Hvis de ikke tok noe, må de ha brakt noe med seg.» Det var tilfelle. En radio var blitt plassert der. Selvfølgelig var det en avlyttingsenhet i radioen. Når jeg forteller det slik, høres det virkelig ut som en kriminalroman. Men det var virkelig en kampanje for å gjøre livet vanskelig for oss. For eksempel hadde vi solgt et hus der vi hadde bodd privat. Og to år senere ringte kjøperen oss og sa til mannen min: «Visste du at hele huset var avlyttet?» For de hadde renovert veggene og funnet enhetene. Og det betyr at de bare avlyttet oss. Jeg synes det er virkelig, virkelig sjokkerende, eller til og med trist, at i Tyskland, nettopp i Tyskland, med hele sin historie, noe slikt er mulig igjen. At grunnloven bare kan trampes slik på, at mennesker blir diskriminert bare fordi de har en annen tro.