De tok ned alle bildene av meg

Jeg heter Bernd. Jeg har vært scientolog i 31 år. I tiden før jeg ble scientolog, var jeg idrettsutøver, spesielt fekter. Jeg var assisterende direktør ved det olympiske treningssenteret i Tauberbischofsheim.

Det var graduantene den gangen som gjorde denne fektertreningen med meg for å bli sertifiserte trenere. Hele dette opplegget ble plutselig stanset da to ansatte fra fekteklubben kom hjem til oss og sa til meg at jeg kunne beholde jobben min men at jeg måtte si at Scientology var en feil. Og det var jeg ikke villig til å gjøre. Og siden jeg ikke var villig til å gjøre det, sa jeg: «Greit, dere kan gå nå. Det vil jeg ikke gjøre.» Og da måtte jeg selvfølgelig gi opp jobben min.

Bildene som fantes av meg i dette fektesenteret måtte alle fjernes dagen etter at jeg ble avskjediget. Til syvende og sist var det en svært ekstrem situasjon for oss. For i Tauberbischofsheim ble alle offentlige kontorer – som skattekontoret, fylkeskontoret, skolene – alle sammen indoktrinert i to uker av såkalte sektrådgivere som ikke gjorde annet enn å spre løgner om hva jeg angivelig hadde gjort eller hva Scientology angivelig er. Egentlig fikk de dataene eller informasjonen fra forfatningsvernet. Og det ble rett og slett satt i gang en svertekampanje mot oss. Det betydde at vi knapt kunne gå noe sted lenger uten at folk hvisket om oss eller at det plutselig ble helt stille fordi ingen ville snakke med oss lenger. Vennene vi hadde trakk seg etter hvert unna fordi de ble truet med øyeblikkelig oppsigelse. Og ved fektesenteret var 70 personer ansatt på heltid og det var omtrent 500 utøvere. Og de fikk forbud mot å snakke med meg eller i det hele tatt snakke om emnet Scientology, ellers ville de miste jobbene sine.

Jeg fikk ikke lenger lov til å arbeide i denne idretten fordi man etter min oppsigelse i denne idretten måtte bevitne at man ikke er scientolog, at man ikke har kontakt med scientologer eller i det hele tatt snakker med dem. Noe slikt er utenkelig, og det varte i en periode på 30 år. Jeg tenker på hvordan jeg kunne ha bidratt med svært mye til nytte for denne idretten med den kunnskapen jeg hadde og fortsatt har. Men det var rett og slett umulig å komme tilbake til idretten og å fortsette å anvende det jeg visste og hvorfor jeg i utgangspunktet hadde gjort all den treningen.