DEN MENNESKELIGE PRISEN
STUTTGART, TYSKLAND

De fikk meg til å føle at jeg ikke var et normalt barn

Ruben gikk i tredje klasse da klassekameratene kom med en beskjed han ikke kunne forstå: Han måtte slutte på skolen han var så glad i. Og å bytte skole skulle ikke sette en stopper for det som fulgte.

NAVN
RUBEN
YRKE
BARNESKOLEELEV
Hjernevaskingen av en nasjon: saken om Scientology i Tyskland, av Peter Schulte

LES BOKEN.

I flere tiår har få temaer i Tyskland skapt mer kontrovers enn Scientology.

Det ble etterforsket. Debattert i parlamentet. Overvåket av etterretningstjenester. Gjenstand for advarsler fra myndighetene, rettssaker og utallige overskrifter.

Men bak alt dette fantes det en annen dokumentasjon – myndighetenes egen.

«DU MÅ FORESTILLE DEG, JEG VAR ET BARN, MEN MILJØET FIKK MEG TIL Å FØLE AT JEG IKKE VAR ET NORMALT BARN.»

– RUBEN

LES HELE
AVSKRIFTEN

Jeg heter Ruben og jeg ble født i Starnberg og, veldig tidlig som baby, flyttet jeg til Stuttgart med foreldrene mine og jeg vokste opp der.

I barnehagen gikk jeg på en privatskole, her i Stuttgart, og fortsatte deretter på barneskolen fram til tredje klasse. Så kom øyeblikket – jeg var på skolen en dag og klassekameratene mine fortalte meg at jeg nå måtte forlate skolen. Så dro jeg hjem til foreldrene mine og spurte dem hva det betydde. Og de forklarte meg hva som hadde skjedd.

Et såkalt sektfilter hadde blitt delt ut til alle foreldrene. Alle foreldrene på skolen måtte underskrive på at de verken var scientologer eller sympatiserte med Scientology. Og hvis man ikke kunne underskrive på det, måtte ens barn forlate skolen. Det ga ingen mening for meg. Først – jeg tror jeg gråt i timevis fordi jeg syntes det var så urettferdig. Og til slutt var det ingenting jeg kunne gjøre med det. Jeg måtte forlate skolen ved slutten av det året.

Deretter begynte jeg på en offentlig skole fordi vi ville unngå flere problemer. Og der ble jeg også faktisk tatt imot veldig vennlig. Og noen uker senere ble det innkalt til et spesielt foreldremøte. Og det var mye fiendtlighet, mye frykt blant foreldrene, mange bekymringer for at barna deres kunne komme i kontakt med meg, og – du må forestille deg, jeg var et barn, men miljøet fikk meg til å føle at jeg ikke var et normalt barn. Det var ganske tøft, må jeg si.

Senere, da jeg gikk på videregående, hadde vi etikkundervisning. Og en dag snakket læreren om Scientology. Og hun begynte å snakke om Scientology og hva det er. Og det som var merkelig, var at det for meg ikke hadde noe å gjøre med det jeg vet om Scientology eller hvordan jeg har opplevd det. Og samtidig satt jeg der selvfølgelig og hadde igjen en intens følelse i magen av at jeg holdt på å bli kvalm. Det er rett og slett utrolig urettferdig. Det har i stor grad påvirket både livet mitt, barndommen min, så vel som livene til mange, mange andre mennesker. Og jeg synes ikke at noen i denne verden skal måtte leve i frykt på grunn av sin religiøse tilhørighet.

TUSEN TAKK.

Vennligst bekreft e-postadressen din. Vi har sendt en lenke til innboksen din.