Det ble voldelig ved min egen inngangsdør

Jeg heter Thomas. Jeg er nå 52 år gammel. Jeg er fra den sørlige delen av Tyskland, fra Bayern. Jeg studerte sosiologi, og jeg har fire barn.

Jeg ble kjent med Scientology gjennom Studieteknologi, som jeg virkelig likte, og som virkelig hjalp meg mot slutten av studiene mine. Så jeg har alltid undervist. Jeg ga pianotimer og leksehjelp, for eksempel ga jeg leksehjelp til broren min. Så kom det flere mennesker, og så – ja, vi åpnet et leksehjelpsakademi og flere og flere elever og universitetsstudenter kom. Og ved å bruke Studieteknologi og dens materialer, kunne vi hjelpe barna veldig mye. Vi hadde fremragende resultater. Og, ja, en dag var det en elev – vi hadde en bok som beskrev denne Studieteknologien. Han fant navnet L. Ron Hubbard og sa: «Å, det er Scientology. Å, herregud!» Faren hans, han satt i kommunestyret, eller rettere sagt i rådet til den protestantiske kirken, og det skapte litt av et oppstyr. De møttes så bak lukkede dører og var bekymret: «Å, det er noen som bruker Scientology», eller noe slikt. Så var det også et ikke-offentlig kommunestyremøte i kommunen der jeg var, og noen foreldre var bekymret. Dette førte til at barn ikke lenger kom til leksehjelp. Familien min ble trakassert. Broren min ble oppsøkt på gaten. Det ble gitt advarsler og det eskalerte derfra. Det siste stadiet i eskaleringen var da broren min kom til døren min en søndag, banket på veldig hardt, sint. Han grep meg i strupen og presset meg mot veggen. Han sa: «Du kan gjøre hva du vil, men la oss være utenfor det.» Vel, det var virkelig splid i familien. Det var virkelig ille.

Til slutt, etter to eller tre år, sa jeg: «Jeg klarer ikke dette lenger.» Vi snakket med alle, med lærerne, med alle – vi kjente så mange mennesker der. Til slutt sa vi: «Det holder.» Vi forlater lokalsamfunnet og flytter til byen.» Vel, det gjorde meg personlig virkelig trist, må jeg si, for jeg ville jo bare hjelpe.