Først forsvant vennene hans. Så gikk det ut over virksomheten hans.

Jeg heter Gunther. Jeg vokste opp i en liten vinlandsby på Weinstraße. Og helt fra begynnelsen var jeg svært aktiv i lokalsamfunnet, enten det var i den katolske kirken, med mange oppgaver, eller i sangforeningen og så videre. Da min kone og jeg i 1989 bestemte oss for å bli scientologer, spredde denne nyheten seg svært raskt i landsbyen. Og vi opplevde at folk i landsbyen trakk seg unna oss.

I 1991, på videregående skolen der vår 13 år gamle sønn gikk på den tiden, var det et stort arrangement i den lokale gymsalen mot Scientology. Skolestyret hadde engasjert en såkalt sektrådgiver, som selvfølgelig spredde løgner om Scientology. Du kan forestille deg at det var mange mennesker fra landsbyen vår der. Og det var faktisk vendepunktet for oss, da samfunnet vendte seg bort fra oss. Det gikk så langt at våre gamle venner, som vi hadde kjent siden barnehagen, også vendte seg bort fra oss på den måten at de forbød all kontakt med dem. Det gjorde selvfølgelig forholdsvis vondt.

Årene etter var preget av fornærmelser, ærekrenkelser. En natt ble fasaden på huset mitt skjemmet av påskriften «Scientology-svin». Og jeg vet ikke hvem som gjorde det, selv i dag. Jeg anmeldte det til politiet den gangen, men saken ble henlagt etter et halvt år uten resultat.

Det var ulike artikler i økonomiske magasiner, som WirtschaftsWoche eller også i TV-programmet Plusminus fra ARD, der firmaet mitt og jeg ble navngitt og de advarte om at jeg var scientolog og at arbeidet mitt derfor ikke var til å stole på. Som en følge av dette kansellerte tre av kundene mine, på den tiden, pågående prosjekter med umiddelbar virkning. At det etterpå var vanskelig å skaffe kunder, kan man bare forestille seg. I denne sammenhengen kan jeg ikke uttrykke skaden i penger, men den var enorm. Det traff meg hardt.